Fra Fjällbacka og hjem via Alevikskilen, Strömstad og Koster

Dag 26 - Kungsklyftan til Alevikskilen

Etter at Kungsklyftan var utforsket og de svette kroppe var dusjet forlot vi Fjällbacka. Det var mange som ville ha plassen vår når vi la fra kai og det ble en del munnhuggeri blant de ventende (motor)båtene. Det var nesten så vi holdt på å krasje med en av dem fordi de ikke ville gi plass når vi gikk ut og måtte ha en viss fart pga mye vind. Vi heiste fort seil. Vinden gjorde at vi måtte gå med ett rev i storseilet og vi valgte å ikke bruke forseilet da det var nok krefter i storseilet. Seilhåndtering med cocpit full av folk, puter, håndklær, lekesaker, kopper og drikkeflasker er heller ikke det enkleste. Men det ble en flott seilas i liten kuling. Kursen ble satt til Alevikskilen.En havn som lover le for alle vindretninger og godt ankerfeste i leirbunn. Den siste biten inn hit seilte vi inn Sännesfjorden. En smal fjord med bratte fjellvegger. Her kom også forseilet opp og vi opplevde masse kastevinder og tidvis kraftig krenging. I Alevikskilen slapp vi anker. Vi oppdaget at NØ var den vindretningen som ga dårligst le her og at det var mye sjøgress som gjorde at ankeret dregget noe da vi bakket, men det var såpass lunt her at vi lå godt nok. Alevikskilen var forresten en meget spesiell uthavn. Det var siv i vannkanten og tett skog helt ned mot vannet. Det føltes som om vi hadde lagt oss på svai i et skogstjern.

Dette var også vår siste kveld sammen med fam. Sevaldrud så vår egen kokk lagde en nydelig middag med Entrecote og Bruchetta

 

 

Dag 27 - Alevikskilen til Marieholm Marina (Strömstad)

Etter en regnfull natt våkner vi opp til en grå dag. Vi leter frem regntøyet som vi nesten hadde glemt at var om bord og letter anker før frokost. Frokosten blir inntatt underveis mens i går for motor. Skipperen og Thomas er ivrige etter å få opp seilene da det ser ut til å bli slør nordover i Kosterfjorden. Når vi når Kosterforden er frokosten ryddet vekk fra bordet og vi får tillatelse til å heise seil. I 3-4 minutter seiler vi slør før vinden dreier og det blir skarp kryss opp Kosterfjorden før seilene tas ned og vi tøffer for motor inn til Strömstad. Vi velger å gå til Marieholm Marina da det er litt roligere her enn i Strömstad sentrum. Her mønstrer mannskapet som har vært med i nesten en uke av og vi føler at det blir veldig tomt om bord på skuta. Men det varer ikke lenge. Vi får besøk av Sigurd (fra barnehagen til Gunhild) m/fam som tar en kaffekopp om bord sammen med oss.

Dag 28 - Strömstad via koster og hjem

Vi forbereder oss for siste etappe, men det er nydelig vær og vi velger derfor å ta en stopp på Koster - nærmere bestemt Vetnet før vi drar hjem. Her koser vi oss på stranda og Gunhild treffer Anina som deler Gunhilds gleder med å bade og grave i sanda. Etter strandturen tar vi oss også tid til en spasertur på Nord-Koster med obligatorisk is-pause.

Tilbake i båten begynner skipperens frue å tilberede maten mens skipperen tøffer sakte hjemover for motor. Gunhild sovner ganske raskt og vi skjønner raskt at det er liten vits å forsøke å vekke henne for å få i henne middag - hun får av seg vesten og legger seg i lugaren sin. Etter hvert kommer vi ut i åpent farvann og bølgene blir STORE og sjøsyken kommer snikende både hos skipper og skipperens frue. Vi nipper litt til middagen før den pakkes bort. Seilene heises i håp om å få litt press i dem og mindre bølging i båten - men "dessverre" blir det lens og ikke spesielt seilpress (skal vel egentlig ikke klage - stort sett har vinden vært imot i 4 uker….). Skipperens frue sovner i cocpit og lille Sverre på 7 måneder sitter i bilstolen sin og gliser og har det kjempefint. Skipperen plages av sjøsyke og bestemmer seg for å ta en tur under dekk for å lete fram en sjøsyketablett. Og den fungerte!!! Rakk så vidt å svelge den før den kom opp sammen med det lille som var spist av middagen. Når krabbene hadde fått sitt følte skipperen seg med ett bra igjen. Sammen med sin sønn i bilsetet styrte de skuta hjem til Vallø. En fantastisk tur i litt for mye sjø, Henning Kvitnes i høyttalerne og etter hvert fullmåne og vakker solnedgang.

Vi fortøyde på Vallø ca kl. 2330 og krøp til køys.

 

 

 

Erfaringer fra sommerens seiltur

• Båten, utstyr og mannskap har fungert aldeles utmerket
• 4 uker går utrolig fort
• Motorbåteiere er usympatiske folk som kjører SUV, stemmer FrP og kun tenker på seg selv. Det finnes noen ganske få unntak og det er de motorbåteierne som egentlig er seilbåtfolk, de har bare ikke funnet det ut selv enda
• Når du kommer hjem etter 4 uker i båten så føles det som om det lille huset hjemme er kjempestort.