Vårklargjøring av båten



Endelig er det den tiden på året.  Båten skal på vannet igjen og en ny sesong står for døren!  Jeg syns vårklargjøringen er enklere og ikke minst mer lystbetont enn vinterklargjøringen.  Grovt sett så skal det bare å vaskes, poleres, stoffes og sjøsettes!

Jeg har i den senere tid flere ganger fått spørsmål fra helt ferske båteiere rundt klargjøring av båt. Tenkte derfor at et innlegg som dette kan være til nytte for noen av dere.

I stedenfor en sjekkpunkt-liste slik jeg laget for vinterklargjøring og frostsikring av båten, så har jeg her heller laget noen korte avsnitt rundt hva som gjøres ved vårklargjøring.  Enten hvert år, eller bare av og til.  

Dette er slik jeg gjør det, andre gjør det på andre måter eller benytter andre produkter.  Det er ikke gitt at min måte å gjøre det på er den "riktige" eller den beste, men jeg har funnet måter som jeg syns fungerer for meg.  Har du noen andre smarte tips, eller kanskje det er noe du mener burde vært gjort anderledes så setter jeg pris på om du legger igjen en kommentar under.


Vaske skroget

Etter at pressenning er tatt av, og før polering, er det lurt å vaske lett over skroget.  Jeg pleier å benytte Jif Båtshampo.  Båten vår vinterlagres på land og det er ganske høyt opp til skrogsiden.  Jeg har funnet at det enkleste er å vaske med en sånn mopp med en microfiberklut på som du får kjøpt i matbutikken.  Med denne slipper jeg å klatre i gardintrapp for å få vasket båten, og hele båten er vasket på godt under en time.



Et annet vaske-tips

I år var ikke vannet på opplagsplassen skrudd på når båten skulle vaskes.  Jeg benyttet da høyttrykkspyler og vann tatt med hjemmefra på kanner.  Høytrykkspyleren klarer nemlig å suge vannet opp fra kannene.  Høytrykkspyleren bruker heller ikke store mengder vann.  Det viste seg at 100 liter var RIKELIG til å vaske hele båten

Funfact om Jif båtshampo

Som fersk båteier tilbake i 2008 ble jeg anbefalt (av en bonde) å benytte et produkt som het Lesitil til å vaske båten.  Dette var veldig effektivt og etterlot en skinnende blank overflate.  Lensitil var kun mulig å kjøpe på Felleskjøpet.  Så plutselig en dag var ikke produktet lengre å få tak i.  Jeg kontaktet Lilleborg som kunne fortelle at de hadde endret navn på det.  Nå het det Jif Båtshampo eller Jif Bilshampo.  De hadde valgt to forskjellige navn på det samme produktet fordi båtfolk ikke vil ha bilprodukter og vise versa.  Lensitil finnes fortsatt, men selges bare i store dunker ,og benyttes blant annet i bilvaskehaller.


 Polere


Når skroget er vasket er det tid for å polere.  Her er det akkurat like mange meninger om hva som er det beste middelet som det finnes båtfolk.  Jeg kan derfor bare beskrive hva jeg benytter og hva jeg er fornøyd med.  Og i og med at jeg er fornøyd så ser jeg ikke noen grunn til at jeg skal prøve noe annet.
Jeg benytter en polish som heter Gelcoat Nanopolish fra TC Nano.  Dette er en polish uten voks som gjør at skroget blir helt glatt slik at skitt og møkk ikke fester seg.  Det skal heller ikke legges voks som forsegling etter at det er polert.  Voksen vil rett og slett ikke feste skikkelig på det glatte skroget og derfor raskt forsvinne.
Jeg polerer med maskin og tørker av for hånd med en fille.  Det er veldig enkelt å tørke det av hvis man ikke har brukt for mye polish.  Det skal bare ligge igjen et tynt tynt slør når man har kjørt over med maskinen.  En stor flaske (500ml) holder til hele båten, inkl. overbygget.  Jeg har da faktisk igjen en god skvett som kan benyttes neste år om man husker å oppbevare den frostfritt...




Bunnstoff

Akkurat som med polering så er det her også et utall forskjellige meninger om hva som er best.  Er nok litt forskjellige preferanser også.  Konkurranseseilere velger gjerne et hardt bunnstoff som de kan slipe helt glatt.  Her er VC17 et veldig populært produkt da det bygger veldig tynne lag.  Andre vil gjerne ha et bunnstoff som varer lenge.  Har de stor lommebok, eller skal seile jorda rundt, velger de gjerne CopperCoat.  Dette kan vare i 15 år, men er relativt kostbart og det er en omstendelig prosess å påføre det riktig.  Selv benytter jeg et selvpolerende bunnstoff, slik de aller fleste turseilere gjør.  Dette er et bunnstoff som sakte slites ned når båten benyttes slik at "friskt" bunnstoff alltid er tilgjengelig.  På den måten fungerer bunnstoffet bedre gjennom hele sesongen og det bygges ikke like raskt opp et tykt lag som på ett eller annet tidspunkt vil begynne å flasse.

Legg på så lite bunnstoff som mulig!

Som nevnt over så vil tykke lag med bunnstoff til slutt begynne å flasse og du har en kjempejobb forran deg med å skrape rent undervannskroget.  Legg derfor på så lite bunnstoff som mulig.  Egentlig trenger du kun flekke litt der du ser at det er slitt bort eller nesten slitt bort.  Når det er kaldt i været så blir bunnstoffet tykt.  Prøv å holde det så tyntflytene som mulig.  Du kan for eksempel oppbevare boksen i en stor pøs med varmtvann og bare helle litt i malerkaret av gangen.  Du kan også tynne bunnstoffet.  Benytt da riktig tynner, det står spesifisert på boksen.  Husk også på å røre GODT i bunnstoffet før du bruker det, og rør litt før hver gang du heller mer bunnstoff i malerkaret.  Det går ikke an å røre for mye....

Påføres med korthåret malerrull elller skumrull.  Korthåret for å legge på så lite som mulig.  Skumrull fungerer også veldig bra.  Den holder på mer bunnstoff slik at du slipper å dyppe den så ofte, men den går etter hvert i oppløsning slik at du må ha kjøpt inn en liten håndfull av disse før du går i gang om du velger å bruke slike.

Husk på at på propell, seildrev og rundt roraksling skal du ikke benytte vanlig bunnstoff som inneholder kobber.  Her skal du benytte en drevspray eller bunnstoff beregnet spessielt for aluminiumsbåter.  Dette er fordi det vil oppstå galvaniske strømmer mellom kobberet i bunnstoffet og metallet på propell/drev/rorlager som fører til tæring.  Aluminium er spessielt utsatt.  Ideelt sett skal du heller ikke benytte vanlig bunnstoff på eller rundt skroggjennomføringer hvis disse er av metall.  Har du gjennomføringer i kompositt så trenger du ikke ta hensyn til dette.
Drevspray rundt roraksling
Her er det benyttet drevspray i området rundt rorlager



Propell

Propellen vil i løpet av sesongen gro.  En grodd propell fungerer utrolig mye dårligere en en ren propell.  Det er veldig lite rur som skal til før du merker stor forskjell.  Det er mange meninger om hva som fungerer best for å holde propellen ren.  Det beste og mest effektive tipset er nok å bruke båten mye slik at ingen ting rekker å feste seg.  Men det er vel de færreste som bruker båten så mye.  Da kan man enten smøre på noe "lurium", f. eks drevspray, eller man kan la propellen være blank.  Jeg har erfart at drevspray er vanskelig å få til å sitte og at den blir slitt bort i løpet av sesongen.  Jeg polerer bare så blankt jeg klarer med Autosol.  Før jeg starter poleringen så rengjør jeg med 30% saltsyre.  Saltsyren løser opp rur og annen skitt.  Husk vernebriller og hansker!  Gjør det utendørs og stå gjerne med vinden i ryggen sli at du ikke puster inn saltsyre damp.  Om du kjenner at det "napper" i nesa så trekk deg litt unna.

Smør litt fett på propellakslingen før du setter propellen på.  Husk å sikre propellen i henhold til fabrikantens anbefalinger.  Volvo sin foldepropell har vistnok et låseblikk som skal byttes hver gang du tar av propellen.  Dette låseblikket skal det etter sigene også være vanlig at folk monterer feil slik at de plutselig står der uten propell....  Les derfor instruksjonene nøye!
Blankpolert propell med ny anode.
For de som lurer så er dette en Autoprop


Anoder

Det sies at anoder skal byttes senest når 30% av oprinnelig vekt er tæret bort.  Jeg har to anoder på båten.  En på selve seildrevet og en på propellen.  Den på propellen er så tydelig tæret etter en sesong at den bytter jeg hvert år.  Den på seildrevet kan jeg knapt se at anoden tæres i det hele tatt, men jeg bytter den likevel hvert andre år, bare for å ha gjort det.  Pass også på at du ikke får bunnstoff eller drevspray på anoden, den skal være helt ren.  Det skal også være god kontakt mellom anoden og det den skal beskytte.

I kjølekretsen på en del motorer er det også anoder.  Jeg har ikke det på min motor, så jeg har ikke noen erfaring med dette.  Men sjekk manualen for din motor og bytt anoder i henhold til anbefalinger her.


Teak

Her skal jeg virkelig trå varsomt.  Her er det mange som har veldig sterke meninger om hva som er korrekt behandling av teaken.  Mye avhenger selvsagt i stor grad egne preferanser.  Hva synes du er penest, eller kanskje mest praktisk.  Brun gylden teak eller grånet teak.  Selv har jeg gått for det siste.  Jeg vasker/skyller teaken med saltvann, eller vasker med grønnsåpe hvis den er skikkelig møkkete.  Og så setter jeg inn teaken med Boracol hver vår (og hvis jeg husker det også om høsten).  Boracolen hindrer sopp (de sorte små prikkene).  Bruk av boracol er også det Halberg Rassy anbefaler til sine kunder.  Andre benytter forskjellige rensemidler, sealing og oljer.  Jeg liker som sagt best den grå teaken.  Den største ulempen med grå teak er at den trekker til seg fett og det blir lett flekker.  Spessielt små smuler av potetgull setter overraskende store og synlige flekker på grå teak.  Men heldigvis så blekner slike flekker relativt fort og blir borte.

Det er som sagt mange og sterke meninger om hvordan du skal behandle teaken.  Men det er noen ting de aller fleste er enige om at du IKKE skal gjøre:
  • Aldri bruk høytrykkspyler på teak.  Overflaten blir ru og ruglete og den må slipes for å få den pen igjen
  • Skrubbes aldri langs fibrene,  alltid på tvers.  Dette litt av samme grunn som bruk av høyttrykkspyler.  Treverket er hardest ved åreringene og om du skrubber på langs så graver du ut trefibre mellom årringene og overflaten blir ruglete og vanskeligere å holde ren.
  • Ikke lakk ett teakdekk.  Noen syns lakket teak er pent.  Det blir blankt og fint, og er du flink til å vedlikeholde slik at du unngår flassing så er det riktig lekkert.  Særlig på båter med overbygg i teak.  Men selve dekket skal altså ikke lakkes.  Da blir det nemlig glatt og kan være direkte farlig når det er vått.


Bytte frostveske

I følge Volvo Penta skal frostvesken byttes hvert andre år.  Husk at i tillegg til å beskytte mot frostskader i motoren så er det korrosjonsbeskyttende stoffer i frostvesken.  Disse stoffene mister virkning over tid og man må derfor skifte.  Etter at vi monterte kran for skifting av frostveske er jobben nærmest en lek.  Vi tapper av gammel frostveske, skyller gjennom med rent vann til vannet som renner gjennom er nogenlunde rent og fyller opp med ny frosrtveske blandet 50%.  Husk å sjekke hvilken frostveske din motor skal ha.  Noen nyere moderne motorer med masse aluminium benytter en gul frostveske.
Jeg liker å gjøre denne jobben en gang på våren.  Dette fordi jeg er redd det skal bli liggende en lomme med rent ferskvann etter skyllingen som kan fryse.  Om jeg bytter om våren er jeg sikker på at frostvesken har sirkulert masse og blandet seg godt før vinteropplaget.


Rengjøre sjøvannsfilter

Dette er egentlig et vedlikehold som skal gjøres gjennom sesongen.  Min erfaring er at med vår bruk av motor så holder det med en gang pr. år, og da gjør jeg det om våren.  Ta ut filteret, vask det med litt lunket Zalo-vann og oppvaskbørste og sett det på plass.  Pass på å få lokket hel tett.  Om det lekker inn luft her er det ikke sikkert impelleren klarer å suge sjøvann.


Dassen

Dassen er et kapittel for seg, og heller ikke her er det noen fasit på hva som er korrekt.  Ligger toalettet lavere en innløpet på septiktanken kan det hende du er plaget med tilbakeslag.  Da kan det være en god ide å bytte klaffventilen og/eller jokerventilen.  Plages du ofte av "tett dass" eller har problemer med å få tømt så kan det hende at det er lurt å bytte slanger eller rense systemet skikkelig.  Slike jobber er ikke de triveligste, men de er MYE mindre utrivelig å foreta seg før fasilitetene tas i bruk for sesongen.  Bytt derfor gjerne ut pakninger og liknende preventivt nå før båtsesongen starter.  Jeg pleier gjerne å pumpe gjennom litt klorvann før jeg starter jobben.  Da lukter det bare svømmehall av det som søles.  Har du aluminiumstank skal du imidlertid IKKE benytte klor.
Har du manuelt pumpetoalett kan det også være lurt å smøre stempelet i pumpa med litt syrefri hvit vaselin eller silikonfett.  Husk at det er kun pumpa som skal smøres, alle andre pakninger skal skal du la være tørre.


Impeller

Impelleren skal sjekkes hvert år.  Vi bytter like gjerne impeller når den først er ute for sjekk.  Det er jo ikke noen større jobb å sette inn en ny enn å sette tilbake den gamle.  Den gamle havner i reservedelskassa der det også ligger nye dieselfiltre og drivreim til dynamo/vannpumpe.  Tidligere benyttet vi en rimelig impeller fra Biltema, men etter flere lykkelige år med denne så fikk vi problemer og har nå gått tilbake til original impeller, til tross for at denne er dyrere og viser større tegn til slitasje/sprekker en Biltema sin.  Vi har også byttet ut de mikroskopiske skruene som fester impellerlokket med noe som kalles for PinWing.  Det gjør det litt enklere å bytte.


Rengjøre/smøre Furlex

Når forseilet likevel er nede er det en fin anledning til å rengjøre og smøre svivelen i toppen av seilet.  Det sitter to kulelagre i denne svivelen.  Ett på oversiden og ett på undersiden.  Rengjør med litt Zalo-vann og spyl godt.  La det tørke før du smører.  Selden har laget et spesielt fett for Furlex.  Det skal vistnok ikke være ett fett vilket fett du bruker her.  Tuten på tuben passer også perfekt i utsparringene på svivelen der du presser inn nytt fett.  Det er også et smørehull i selve trommelen der denne tuben passer perfekt.  Bruker ca en halv tube for å smøre opp svivel og trommel.



Sikkerhet

Dette er vel strengt tatt mye viktigere en alt som er nevnt over her, men som mange kanskje ikke legger like mye jobb i.  Det er mye som kan inngå her.
Sjekk av rednmingsvester
Sjekk av familiens redningsvester


  • Skroggjennomføringer.  Ser de bra ut, eller er de korroderte?  Utøv litt mild vold på dem (når båten står på land).  Holder de eller knekker de?  Sjekk også kuleventilene.  Går ikke disse relativt lett kan det være et tegn på at ikke alt står bra til.  Om skroggjennomføringer må skiftes så vurder om du skal bytte til kompositt.  Vi valgte skroggjennomføringer og ventiler fra TruDesign.
  • Dieselfiltre!  Sjekk at du har nye om bord og at du vet hvordan du skifter dem.  Motorstopp kan potensielt være et sikkerhetsproblem, og dieselfiltre går stort sett tett når det er litt ruskete vær slik at vann og grums virvles opp i dieseltanken.
  • Førstehjelpsutstyr.  Er førstehjelpsveska etterfylt med plaster og sjøsyketabletter?
  • Brannslukningsapparater.  Hvor gamle er disse?  Kanskje på tide å bytte ut?  Uansett løft de opp og vend de opp ned et par ganger for at ikke pulveret skal klumpe seg.  Legg øret inntil så skal du også høre at pulveret "renner rundt" inni brannslukningsapparatet.
  • Gass:  Se over alle slanger og koplinger.  Gasslanger skal på CE-godkjente båter skal ha klemte koplinger, ikke slangeklemmer.  Har du en lekkasjetester i annlegget ditt så sjekker du selvsagt med den.  Ellers kan det benyttes såpevann på koblinger for å se om det bobler.  Nesa er også fin å bruke.  Gass klukter litt prump.
  • Se over tauverk, fall og skjøter, rekkewirer, rigg osv.  Slike ting ryker ikke når det er pent vær, men når det blåser friskt og ting blir utsatt for høy belastning.  Og det er nettop da det passer aller dårligst at noe ryker.
  • Redningsvester.  Om du har oppblådsbare vester så sjekk både datostempling på utløser og vekt på CO2-patronen.  Ideelt sett skal også vestene blåses opp og ligge oppblåst et døgn for å se at de er tette.
  • Test VHF.  Gjør rett og slett et oppkall til kystradioen.  Kan være lurt å gjøre i åpent farvann og ikke i havna der du ligger i en skog av master.
  • Oppdater kartene.  Enten de analoge eller de på på kartplotteren.  Det er utrolig hvor mange sjømerker som endres eller settes opp hvert år.  Følelsen når kart og terreng ikke stemmer er guffen.



Lykke til med vårklargjøringen og riktig god sommer!



For spridde seil

På svai












Vårklargjøring av båten Vårklargjøring av båten Reviewed by Trond on april 20, 2023 Rating: 5

Ingen kommentarer:

Drevet av Blogger.