Med S/Y eMotion fra Las Palmas til Mindelo, Kapp Verde

Den første solnedgangen

En himmel full av stjerner, blått hav så langt du ser. Og du all verden så blått havet var. Jeg har aldri sett noe lignende. Det var en fantastisk opplevelse å få seile fra Las Palmas til Mindelo på Kapp Verde. Jeg har aldri seilt så langt før. Var en helt spessiell følelse. På en måte var det litt som å seile til Danmark, men det tok liksom aldri slutt. Nesten 7 døgn brukte vi.

Første natta så vi noen få lanterner. Etter det så vi nesten ingen andre båter før siste natta når vi nærmet oss mållinja på Kapp Verde. Da var det plutselig masse båter, lurer på hvor de var de andre nettene…

Rutinen var omtrent som følger: Eat – Sail – Sleep – Repeat. I tillegg var det litt fisking og opptelling av flyvefisk på dekk hver morgen. Rekorden var 4. Vi klarte også å lande en tunfisk av typen Skipjack tuna. Den veide «bare» 6,5kg, men vi brukte nok nærmere en halvtime på å lande den. Skipper Sveinung var helt pumpet når den endelig var om bord. Den ble grovt filetert og fortært til middag.

Av dyreliv var det for det meste de nevnte flyvefisk og en del delfiner. Begge deler utrolig morsomt å oppleve. Spesielt flyvefiskene overrasket meg. De kunne plutselig dukke opp i store stimer og fly kanskje så langt som 100m

Vi hadde ganske mye og til dels rotete sjø de første to døgnene. Etter det ble det mest dønninger. Ganske store de også, men ikke så slitsomme.

Vedlikehold av vinsjer før avreise

Barna skal utropes til turens store helter. De var helt utrolig tålmodige og så ut til å virkelig kose seg på tur. Ekstra honnør til Tinius som var mer eller mindre sjøsyk i 3 dager. Han var tapper og klaget ikke. Selv var jeg bare sjøsyk 3-4 timer dag tre. Ikke mye å skrive hjem om, men det hjelper meg å skjønne hvilken stor helt Tinius var.

Nattevaktene bør også trekkes frem som en opplevelse. Da sitter du helt alene i cockpit og trimmer seil, finjusterer Harald (autopiloten) og holder utkikk etter andre båter. En utrolig fin opplevelse, men mer slitsom enn jeg hadde sett for meg. Var også litt kaldere en jeg hadde trodd det skulle være på de breddegrader. Jeg hadde heldigvis husket å pakke med meg en tynn ulltrøye.

Glemte desverre å ta bilde av kaoset som rådet før vi fikk stuet vekk alt før seilasen. Her er vi nesten ferdige

eMotion klar til avreise

Kapteinen sjekker siste værmelding og legger strategien for nattas seilas og rutevalg

Ingrid viser stolt fram den selvlagde tunfisk-sluken

Dagens høydepunkt:
Kaptein Solhaug leser opp resultatene i ARC+ og SMS'er levert via sattelittelefon fra de hjemme

Andrine parterer søppel for at det skal ta mindre plass

"Søppel på flaske"

Her sveives den første fangsten om bord. En skikkelig slappfisk. Eller egentlig en stor plastpose...

Andrine og Tinius viser frem litt av nattas fangst. To flyvefisk

Det blir også litt tid til å lese på en slik kryssing

Skipper Solhaug med dagens fangst.
6,5 kg Tunfisk!!

Filetering

Hadde jeg vært vampyr eller hardbarka fisker fra Finnmarkskysten ville vel en passende billedtekst her vært: "Sexy legs"

Sirkus ARC

Jeg har tidligere hørt at ARC’en er omtalt som et sirkus. Og etter å ha opplevd det selv skjønner jeg godt hva som menes med det. Det er masse seilere, både voksene og barn, fra mange nasjoner som er stuet sammen i marinaen i Las Plalmas. Her prater man med hverandre, utveksler erfaringer, bytter/selger/kjøper utstyr og mat. Alltid noen som har kjøpt for mye av ett eller annet eller ikke fått tak i noe annet. I tillegg er det fester, sammenkomster og seminarer. Og år du kommer i land etter en uke på sjøen er det samme opplegget på nytt når det skal klargjøres for neste etappe. Dog i litt mindre omfang da det meste som trengtes til overfarten ble bunkret i Las Palmas. Men litt frukt og grønnsaker måtte det fylles på med og ikke minst mer ferskvann/drikkevann.

Kakerlakk frykt

Det var stor redsel for å få kakerlakker som blindpassasjerer. Av den grunn var det strengt for budt å gå om bord i båten uten først å kippe av seg sandalene. Når sandalene til slutt skulle om bord måtte de vaskes skikkelig. Det samme skjedde med all frukt og grønt. Grundig vask før den kom om bord. All hermetikk ble av samme grunn strippet for etiketter og vasket. All papp-emballasje på mat ble fjernet før det ble tatt om bord. Om dette hjalp vites ikke, men vi hadde i hvert fall ikke kakerlakker om bord!

Maten

Den lokale slakteren kommer med ferdig partert kjøtt.

Vakuumpakket i porsjonspakker og dypfryst

Du verden så bra mat vi fikk servert om bord. Før avreise leverte den lokale slakteren på Las Palmas kjøtt (svin, kylling og burgere) ferdig delt i små biter, vakuumpakket og dypfryst. Det ble tryllet frem de deiligste retter! Til og med hjemmelaget hamburgerbrød. Nybakt brød hadde vi også nesten hver dag. Jeg tilegnet meg også ganske gode ferdigheter i å spise middag fra et bord som var i konstant bevegelse.

Må heller ikke glemme å nevne «Nasse». Nasse var vår 8kg tunge spekeskinke. Det var høytidsstund når Skipper Sveinung en gang pr. dag hektet denne ned fra targabøylen og skar en god haug skinke som vi alle koste oss med. Gjennom natta hang Nasse i targabøylen og dunket borti bakhodet til han som sto og styrte.

Tunfisk fileer

Skipperen tilbreder dagens fangst

Skipperens spesialitet: Saus av redusert tropisk juice og soyasaus. Fantastisk godt!!
Legg merke til antrekket; Forkle med båtens logo

Tunfiskmiddag!

Trude disker opp med pannekaker!

Ett av dagens høydepunkt. Alle får smake på en bit av "Nasse"

Hamburgere med nybakte(!) hamburgerbrød

Seilingen

Styrmann: Andrine

Vi kjørte stort sett med spridde seil hele veien. Det vil si at vi hadde storseilet ut på den ene siden og låse det med en jib-preventer. På andre siden hadde vi genoaen som var spridd ut med en bom som var fiksert slik at den ikke skulle stå og slå. Dette føltes som et veldig «trygt» oppsett. Det gikk nok litt seinere enn for de som seilte med spinnaker eller genaker, men de tok den gjerne ned om natta, så da tok vi igjen litt av det tapte.

Båten var helt utrolig tungt lastet. Alle hulrom var utnyttet til å stue mat, drikke eller utstyr. Vi lå dypt i vannet, men båten gikk utrolig bra likevel. Den formelig danset som en flodhest i dønningene. Vi hadde til tider litt lite vind og det var litt kjedelig når seila blafret i bølgene og farten sank. Men vi motsto fristelsen til å starte motor og endte til slutt på en respektabel 9. plass av 18 i klassen vår. 19. plass totalt av 73 båter. Vi er god fornøyd men mistenker at handicap og klasseindeling er bestemt med to hjelpemidler: Terning og restene av sangriaen etter velkomstfesten.

Ingrid slapper av

Styrmann Holmøy (slapper av litt han også....)

Kapteinen selv til rors.
Resten av besetningen samler krefter

Med spridde seil. Mitt i bildet skimtes kapteinens nyervervelse; en gedigen bombrems.

Kapp Verde

Det var moro å oppleve Kapp Verde som turist også. Jeg var bare på øya São Vicente. Ruslet for det meste rundt i byen og området rundt havna. Men fikk også med meg en busstur på øya der vi fikk sett oss litt rundt, kom opp på et par utkikkspunkter og fikk smake på lokalt brennevin.

Når båtene skulle forlate Kapp Verde med kurs mot Karibien og St. Lucia klarte Erik (Farfar på Elvira) og jeg å lure oss ut på moloen som var det ene punktet på startlinja. Dette var et avsperret område hvor alle gikk med hjelm og det ble tanket store skip. Erik viftet med et norskt flagg til vaktene og gikk rett forbi sperringene. Jeg småløp etter og smilte og vinket som best jeg kunne. Ingen stoppet oss og vi fikk en helt fantastisk utsikt til starten.

Parkeringen ved den lokale baren

Noen antenner på et fjell utenfor Mindelo.
Jeg har tre Facebook-venner som er radioamatører. Dette bildet er til dere!

Mindelo

Fam Solhaug på busstur

Lettmatros Holmøy og Kaptein Solhaug får smake på lokalt brennevin

Andrine sjekker bølgene

Ellen fra Elvira og Trude måtte også smake på godsakene

Hele besetningen. Både eiere, Matros Holmøy (som rett etter bildet ble tatt ble satt på land for godt) og de to (Karianne og Kent) som mønstret på når jeg ble satt på land