Forbud mot utslipp av kloakk fra fritidsbåter. En god ide?

 

Fra Tønsbergs blad 23. januar 2022

Nok en gang har temaet blitt bragt på banen.  Denne gangen er det, i følge artikkelen i Tønsbergs Blad, 29 ordførere og én byråd som står bak initiativet.  Bakgrunnen er selvsagt det faktum at Oslofjorden ikke er frisk, det må gjøres tiltak for å redde den og det haster.  Et av de store problemene er for mye næringsstoffer i form av nitrogen.  Nitrogen og næringssalter tilføres fjorden gjennom utslipp fra renseanlegg (hvor det pr. idag er liten grad av nitrogenrensing), avrenning fra jordbruket og altså kloakk fra fritidsbåter.  I tillegg slipper også oppdrettsanlegg ut veldig mye næringstoffer, men det er vel ikke det største problemet i Oslofjorden pr. idag.

Monner det å forby utslipp fra fritidsbåter?

Jeg husker desverre ikke tallene, men utslipp fra fritidsbåter, hva gjelder nitrogen og næringssalter, utgjør en forsvinnende liten andel av de totale utslippene til fjorden.  Det er jordbruk og renseanlegg som er de virkelig  store synderne.  Det at det er andre enn båtfolket som forurenser mest betyr ikke at ikke vi skal bidra også, selvfølgelig skal vi det!  Men vi må se på kostnader rundt det å tilrettelegge for tømming av båtkloakk opp mot hva vi kan få igjen ved å putte de samme midlene i bedre renseanlegg eller støtteordninger til jordbruket ved å f. eks unngå høstpløying.  Det er også knyttet utfordringer til hvor mange tømmestasjoner som faktisk må etableres langs hele Oslofjorden om det skal være praktisk mulig for båtfolket å  etterleve et forbud mot tømming av septik til sjø.

Det er forskjell på bimmelim og bommelom

Vi ønsker oss alle rene strender og rent badevann!

I tillegg til at utslipp av kloakk gjødsler fjorden med nitrogen og næringssalter, så virker det også ganske ekkelt at man kan slippe urenset kloakk rett i fjorden og badevannet vårt.  I urenset kloakk er det nemmelig bommelom, eller bæsj om du vil, og det inneholder bakterier.  Om du er uheldig å svelger det når du bader kan det føre til diarè eller annen sykdom.  Om du har sår så kan du få stygge infeksjoner pga bakteriene i badevannet.  Nettop av den grunn finnes det regler om at båter må være minst 300m fra land når de tømmer tanken sin.  Om alle følger denne enkle regelen så skal ikke kvaliteten på badevannet være truet.  Nitrogen og næringssalter slippes også ut med kloaken.  Dette finnes det nemelig en god del av i bimmelim, eller tiss, og det er med på å gjødsle fjorden vår.  Men det som slippes ut fra fritidsbåter er altså så forsvinnende lite av det som totalt slippes ut.  Jeg tror jeg vil våge å påstå at utslipp av nitrogen og næringssalter fra fritidsbåter er i omtrent samme størelsesorden som det som slippes ut fra folk som tisser når de bader (joda, du gjør det du også!)

Hvor mange tømmestasjoner trenger vi i Oslofjorden?

Det er nok ikke så enkelt å gi et eksakt svar på hvor mange tømmestasjoner vi trenger, men det er mange.  I følge Norboat sin Båtlivsundersøkelse så hadde vi i 2018 188.000 fritidsbåter med overnattingsmulighet i Norge.  Jeg regner med at disse stort sett har en eller annen form for toalett om bord.  Nå har det gått 4 år siden denne undersøkelsen, og det er vel grunn til å tro at antallet båter nå er en del høyere, men la oss holde oss til 2018-tallene og leke oss litt videre med dem.  La oss anta at ca 100.000 av disse båtene befinner seg i Oslofjorden, og at i de aller fineste helgene i løpet av sommeren drar ca 50% av disse på overnattingstur.  Da betyr det at en søndag ettermiddag kommer 50.000 båter, med full septiktank, hjem fra helgetur en gang mellom kl. 16 og 22.  Disse båtene skal da tømme septiktanken sin i løpet av 6 timer.  Hvis vi litt optimistisk antar at det tar ca 10 min for en båt å legge til ved tømmestasjonen, tømme tanken og forlate brygga, så trenger vi altså ca 1.400 tømmestasjoner.  Dette er et stort antall, men kanskje ikke helt urealistisk å få til om man virkelig satser.  Men antallet som trengs er nok i realiteten mye større.  Om det skal fungere må det ikke være behov for de store omveiene for å komme til en tømmestasjon.  De må derfor ligge tett i tett langs hele fjorden.  Husk at mange båter (seilbåter å snekker) ikke går stort fortere enn 5-6 knop, og da er det ikke store omveien som skal til før det går mange timer bare for å komme seg til/fra tømmestasjonen.  Slike omveier fører også selvsagt til utslipp av CO2, de fleste vil jo benytte motor for å ta denne omveien.

Om det skal være noe vits i å tømme båtkloakken ved en slik tømmestasjon er det selvsagt en forutsetning at denne i sin tur leverer avfallet til et renseanlegg med nitrogenrensing.  Hvis renseanlegget ikke har nitrogenrensing så havner jo nitrogenet tilbake i Oslofjorden

Vedlikehold og drift av tømmestasjoner

Tømmestasjonen ved Vallø Marina

Om man innfører et slikt forbud, vil drift og vedlikehold av slike tømmestasjoner bli veldig viktig.  Hva tror dere skjer når det kommer en skipper inn for å tømme, som ikke har sluppet septiken sin langt til havs slik han tidligere pleiede å gjøre, og oppdager at tømmestasjonen er ute av drift?  Kanskje er han på vei videre til en koselig liten holme hvor han skal tilbringe kvelden og natta og derfor har behov for ledig kapasitet i septiktanken.  Jeg tror mange da vil tenke at; "pokker heller, jeg stikker utpå og slipper dritten i sjøen sånn som i gamledager".  Tror dere at denne kapteinen drar lengre til havs en han føler er strengt tatt nødvendig?  At han drar mye lengre ut enn de gamle foreskrevne 300m?  Jeg tviler!  Desverre tror jeg at det også finnes noen som i slike tilfeller slipper dritten sin alt for nære land og på den måten bidrar til dårlig kvalitet på badevann.

Sverige har hatt dette forbudet noen år nå, og et litt bedre utbygd nettverk av tømmestasjoner en det vi pr. dags dato har i Norge.  Men det jeg har observert langs svenskekysten er at det er relativt ofte at disse tømmestasjonene er ute av drift, eller at det ligger en båt fortøyd i nærheten av tømmestasjonen slik at det ikke er mulig å komme til for de som har et ærend der.

Look to Sweden

Svenskene har som sagt hatt dette forbudet i flere år nå.  Jeg har selv observert, i travle fellesferieuker, hvor sjelden tømmestasjonene der er i bruk.  Jeg ser nesten aldri noen som benytter dem, og jeg tviler på at det er fordi det i sverige er en voldsom overkapasitet av tømmestasjoner.  Jeg tror at både vi nordmenn som er på besøk og lokalbefolkningen stort sett gjør som de alltid har gjort, slipper dritten i havet, og da langt fra land.

Jeg håper at norske myndigheter innhenter erfaringer fra våre naboer i øst før de innfører et forbud og starter en storstilt utbygging av tømmerstasjoner.

Forbud mot utslipp av kloakk fra fritidsbåter. En god ide?

Så til spørsmålet jeg stiller i overskriften på dette innlegget. Er det en god ide å forby utslipp av kloakk fra fritidsbåter? Nei jeg tror ikke det! Jeg mener at om et slikt forbud skal kunne overholdes, og det må jo være intensjonen, så må det investeres vanvittig mye i infrastruktur. Gjøres det så skal jeg selvsagt benytte meg av det. Jeg vil jo følge regler, og bidra til en sunn og frisk Oslofjord, men jeg tror at vi får så mye mye større effekt av å legge ressursene der de store utslippene skjer. Og et forbud som ikke lar seg gjennomføre pga manglende infrastruktur vil trolig føre til mange lovbrytere og mindre respekt for lover og regler.

Når Sverige innførte innførte totalforbud mot tømming av båtkloakk til sjø i 2015 så hadde jeg også meninger om det.  Om du skulle være interessert kan du jo lese innlegget "Tullete forbudmot tømming av septik til sjø"

Oppdatering 27/1-2022:

Idag har seilmagasinet en artikkel der de kan fortelle at dette forbudet muligens blir gjeldene allerede fra 2023, mens tømmestasjoner først skal bygges i 2024.